Forskning vil gi enda sterkere skrekkfilmopplevelser

Interessen for skrekkfilmer er på sitt høyeste på denne tiden av året. En ny Sifo-undersøkelse, bestilt av Samsung, viser at hver tredje nordmann ser skrekkfilm for å koble av fra virkeligheten. Da er lyd og bilde essensielt. Men hva skremmer oss egentlig mest? Sammen med en av verdens ledende forskere på psykologi og skrekkfilmer, har Samsung utviklet en vitenskapelig rapport som analyserer redsel og betydningen av teknologi. Resultatet er oppskriften på morgendagens skrekkopplevelse.

Oslo, 15. oktober 2020 – Dagens populærkultur er full av skrekkelementer, og publikum jakter stadig opplevelser som gir høyere hjerterytme, kaldsvette og panikk. Samtidig er skrekkfilmer den sjangeren som må tåle mest kritikk med hensyn til kvalitet. Dette bekreftes av Sifo-undersøkelsen. Den viser nemlig at nesten annenhver publikummer velger bort skrekkfilmer på grunn av kvaliteten og innholdet i filmen.

For å finne ut akkurat hva som bør ligge til grunn for en god skrekkfilmopplevelse, valgte Samsung å kontakte professor Lauri Nummenmaa - en av verdens mest fremtredende forskere på psykologi, nevrovitenskap og redsel. Han fikk i oppdrag å gjøre et forskningsprosjekt på nevrobiologien og psykologien bak skrekkfilmer.

Undersøkelsen adresserer de grunnleggende nevrobiologiske og psykologiske aspektene rundt frykt og angst. Nummenmaa utforsker hvordan den menneskelige psyken påvirkes, og diskuterer hvordan særskilte mekanismer og strategier, slik som teknologi, kan bli brukt for å skape og forsterke sterke stimulerte opplevelser av skrekk hos publikum.

- Flere faktorer bidrar til det vi oppfatter som skummelt i skrekkfilmer. Ved å kombinere forskning på grunnleggende sensoriske prosesser, emosjonell prosessering og menneskelig samhold med lyd- og bildedesign, kan vi skreddersy en utrolig mektig filmopplevelse. Å skape en god skrekkfilm handler ikke bare om filmproduksjon, men også i stor grad vitenskap, sier forskeren.

Teknologiens avgjørende rolle i skrekkfilmer

Undersøkelsen fremhever viktigheten av detaljerte bilder og grafikk. Dessuten er lydsystemer og store høykvalitetsskjermer viktig for at seerne skal fordypes i filmen. Lydbildet i skrekkfilmer blir brukt for å sende kontinuerlig akustisk informasjon, for å kontrollere oppmerksomhet og følelser hos publikum. Et eksempel er lavfrekvenslyder, som ligger under det typiske hørbare lydområdet for mennesker. Dette brukes for å utløse ubehagelige følelser, kvalme og angst.

- Det er sannsynligvis ingen sjanger der lydkvalitet og TV-teknologi er så viktig for som skrekkfilmer. Samsungs høyteknologiske produkter har 8K, som gir en dypere følelse av virkelighet, og lydplanker med et tredimensjonalt lydbilde. Da har vi det som trengs for å skape en sterk skrekkopplevelse, sier produktspesialist i Samsung Norge, Knut-Eirik Rørnes.

En kortfilm som setter resultatene ut i live

For å undersøke hvordan Nummenmaas forskning fungerer i praksis, lot vi den prisvinnende regissøren og skrekkfilmentusiasten Gustav Egerstedt lage en kortfilm basert på konklusjonene fra forskningen. Resultatet er en heseblesende film som maksimerer frykt basert på moderne vitenskap.

For en best mulig opplevelse, anbefales det å se filmen på en stor TV-skjerm med høy oppløsning- Filmen bør også sees med høyt volum, helst gjennom et system som muliggjør tredimensjonalt lydbilde. Da kan også lavfrekvenslyder gjenskapes.

Les forskningsartikkelen og se filmen her: https://www.samsung.com/no/tvs/theory-of-fear

Utdrag fra forskningen:

• Hjernen vår reagerer sterkere dersom hendelsene i filmen er realistiske og menneskelige. Filmer har et handlingsrom utover virkeligheten, men det er nødvendig at det er realistisk for å vekke følelser hos seeren. Gode skrekkfilmer beveger hjernens frykt og angstkretser på samme måte som virkelige farer.
• Filmhendelser må passere hjernens realitetssjekk-system før vi anser dem som virkelige.
• Frykten for det ukjente er den mektigste redselen. Uvanlige hendelser og sjokk er derfor en viktig del av skrekkfilmer.
• De spennende momentene knyttet til usikkerhet øker seernes tro på det overnaturlige.
• Seerne må få medfølelse for filmkarakterene. Sårbare karakterer gjør derfor seernes frykt mer intens. Barn eller uerfarne karakterer vil oppleves som forsvarsløse mot ulike trusler.
• Når man spiller på frykt, er timing nøkkelen. Når filmen skifter mot en mer nøytral eller positiv handling, vil publikum fylles med frykt for hva som skal skje.
• Menneskelignende karakterer oppfattes gjerne som skumle. Hjernen vil ikke oppleve det som uekte, dersom karakteren er nært det menneskelige. Zombier, spøkelser og aliens utløser derfor en ubevisst følelse av uro og frykt hos oss.
• Lyddesign muliggjør indirekte manipulering av spenning og angst. Akustisk informasjon behandles kontinuerlig av seeren, og kan brukes for å kontrollere oppmerksomhet og følelser. Lavfrekvenslyder kan bidra til å øke ubehaget ytterligere.
• Når vi blir skremt, fokuserer hjernen på hva vi ser og følelsene det skaper. Det betyr at en skrekkfilm kan bidra til å synkronisere hjerneaktiviteten til de som ser filmen samtidig.

Lokal statistikk fra Sifo-undersøkelsen:

• 61 % prosent av kvinnene som ser skrekkfilm opplever det som ubehagelig, sammenlignet med bare 35 % av mennene.
• Kvinner og menns reaksjon når de ser skrekkfilm er svært ulik. Det er derimot få prosentpoeng som skiller de to gruppene hva gjelder kravene de har til lyd og bilde for å skape den beste skrekkopplevelsen.
• 54 % av respondentene anser lydkvalitet som én av de tre viktigste eksterne faktorene når de ser skrekkfilm.
• Den vanligste kroppslige reaksjonen når en ser skrekkfilm, er høyere puls og følelse av ubehag.
• Aldersgruppen 18-29 ser klart mest på skrekkfilm. I motsatt ende av skalaen er aldersgruppen 60-79.

Om undersøkelsen

På vegne av Samsung Electronics Nordic har Kantar Sifo gjennomført en nasjonal undersøkelse i Norge. Totalt er det 1000 respondenter i aldersgruppen 18 – 79 år, som har besvart spørsmål gjennom tidsperioden 24.-31.august 2020.