Følg Samsung Electronics Nordic AB

Hjernen og skjermen – hvordan får de en god relasjon?

Blogginnlegg   •   apr 30, 2019 06:00 CEST

Hjerneforskeren Sissela Nutley har i flere år forsket på hjernen vår og hvordan den reagerer på tiden vi bruker foran digitale skjermer. Samsung har intervjuet Sissela om dette og hun har gjort oss oppmerksomme på at det faktisk ikke alltid handler om at det er teknologien i seg selv som har skylden, men at det handler om hva vi som individer prioriterer og vil få ut av hverdagen.

Samsung mener at det er viktig at teknologiutviklingen støtter folks velvære. Vi, som enkeltpersoner og samfunn, må forberede oss med kunnskap og verktøy som passer på helsen vår på en trygg og bærekraftig måte. Som et ledd i denne forberedelsen har vi valgt å snakke med Sissela Nutley.

Sissela er hjerneforsker og medgrunnlegger av den ideelle organisasjonen Arts & Hearts som streber etter samfunnsforandring gjennom scenekunst. Sissela har disputert ved Karolinska Institutet innen kognitiv nevrovitenskap. Hennes fokus ligger på hjernens utvikling og formbarhet, og først og fremst på utviklingen av de utøvende funksjonene – altså de funksjonene som sitter i hjernens fremre del og er samordnere av forskjellige typer informasjon. Et eksempel er vår evne til å planlegge. Disse funksjonene ligger bak all målrettet oppførsel og Sissela har forsket for å se om de kan påvirkes gjennom trening eller gjennom hva vi foretar oss på fritiden. Sissela har publisert sin forskning i den nylig utgitte boken “Distraherad – Hjärnan, skärmen och krafterna bakom.”

Sissela besøkte oss hos Samsung og vi benyttet anledningen til å intervjue henne og spørre henne om forskningen hennes og om det er noe vi bør ha i tankene når vi bruker tid på nett.

Hei Sissela! Fortell oss litt om deg selv. Hvem er du og hva forsker du på?

Hei! Ja, jeg kan begynne med at jeg alltid har vært fascinert av hvordan mennesker fungerer og at jeg tidlig ble trukket mot hjernen og alle funksjonene til hjernen. Jeg har studert biomedisin, som handler om å forstå hvordan ting skjer inne i oss og hvordan det påvirker hvordan vi har det, og blant dette var det hjernen jeg syntes var mest spennende. Min avhandling handlet om utviklingen av hjernen hos barn og vi utviklet et dataprogram for å kunne se om og hvordan man kunne trene opp forskjellige kognitive funksjoner i hjernen. Jeg hjalp spesifikt til med å lage et dataprogram for å se om man kan trene opp IQ hos barn som er så unge som fire år. Jeg ville se om man kunne trene opp logisk tenking med hjelp av dataspill på fem uker.

Svaret var ja. Vi gjennomførte en studie der barna fikk øve med dataprogrammet i 15 minutter hver dag i fem uker. Med dataspillet fikk barna trene på å identifisere mønstre, ignorere distraherende elementer, fullføre serier med det som mangler og de fikk øve på å klassifisere ting utfra farge, form og størrelse. Etter dette så vi at deres logiske tenking økte med ca. 10 %. I andre studier kunne vi se at det samme gjelder for vårt arbeidsminne. Det kan også trenes opp.

Men samtidig som jeg holdt på med denne forskningen, nærmet jeg meg også parallelt kultursporet, da jeg alltid har vært fascinert av hvordan vi kan uttrykke oss gjennom kulturen. Arts & Hearts slo sammen disse to områdene, hjernen og kulturen. Formålet med organisasjonen er å se hvordan vi kan bruke kulturens kraft og gjøre noe positivt for samfunnet med den. Årets musikal, “Det Syns Inte”, handler om hvorfor så mange unge føler seg ensomme og føler at de ikke kan prate med noen. Publikums reaksjoner har vært ekstremt kraftfulle og vi har fått mye respons i ettertid. Vi har blant annet fått høre at musikalen faktisk har åpnet opp for samtaler mellom foreldre og ungdommer.

Og dette er nøyaktig det vi ønsker å få til, å skape en samtalestarter med hjelp av kulturen som ellers kan være vanskelig å få til. Akkurat nå er dette min hovedbeskjeftigelse, og jeg syns det er fantastisk å kunne kombinere min personlige lidenskap for kultur med min utdannelse. Kultur er et demokratisk effektivt verktøy for å speile fremtiden vår og jeg tror at for å kunne bli motivert til å ta til seg kunnskaper og skape forandringer, må man først bli rørt og føle noe for emnet.

Hvis du skulle sammenfatte forskningen din i noen viktige funn, hva ville de være?

Hjernen er som sagt veldig formbar, så det spiller ingen rolle hva man er engasjert i. Allerede i dag er det velkjent hva hjernen trenger for å ha det så bra som mulig. Vi snakker for eksempel om åtte timers søvn. Får vi ikke dette, blir hjernen mer følelsesstyrt, noe som gjør oss mer lettirriterte, følsomme og triste. Dette kan føre til at vi trekker oss unna og at vi får problemer med å konsentrere oss og lære oss nye ting.

Når skjermbruken vår øker, er det også fare for at de beskyttende faktorene for hjernen minsker. Med beskyttende faktorer mener jeg ting som blant annet tilstrekkelig med søvn, trening, hvile og omgang med venner og familie. Når det gjelder det siste, så handler det om at hjernen utløser et visst stoff som får oss til å ha det bra når vi bruker tid med andre og ser dem i øynene. Dette kan ikke skje på samme måte på nett. Et annet eksempel er søvnen igjen. Det er lett å bli sittende foran TV-en og tenke “bare 10 minutter til” i stedet for å gå og legge seg.

Men skjermtiden i seg selv har ikke alltid skylden. Hvis vi får til disse beskyttende faktorene, kan vi bruke så mye tid foran skjermen som vi vil.

Hvis vi alle allerede vet at vi burde ta vare på oss selv og vi får høre om hvordan vi skal gjøre det, hvorfor gjør vi det ikke?

Det er viktig å huske at vi har veldig utviklede emosjonelle drivkrefter, altså søking etter belønninger, nysgjerrighet og frykt. Mange av drivkreftene våre utløses av forskjellige digitale plattformer som vi bruker, og når de trigges, blir de digitale plattformene det naturlige valget. I dag er man ikke redd for å bli drept av en løve, men nå er det frykten for å “gå glipp av noe”, å være sosialt utestengt, som er overhengende i stedet.

Vi vet at vi egentlig trenger å trene mer, men det er en større belønning å tenke at “jeg skal bare spille i 15 minutter til”. De smarte tankene vi har om langsiktige mål overskygges av disse belønningssystemene. Så det handler ikke om min eller din dårlige impulskontroll. Vi må forstå hvordan hjernen fungerer og de innebygde mekanismene som finnes. Vi som individer har begrenset kontroll i denne situasjonen, og derfor må vi ha et samfunn som hjelper til med dette.

Hva kan teknologibransjen gjøre for å hjelpe til når det kommer til spørsmålet om skjermtid og hjernen?

Teknologibransjen må tenke på hvilke aspekter det er greit å manipulere. Vi vet at vi for eksempel kan manipulere avhengighet, men skal vi gjøre det? Jeg tror at noen teknologiselskaper må være modige og bane veien for de andre. Hvis vi ser på eksterne apper, har mange av dem en forretningsmodell som går ut på å få så mange klikk og mye tid av brukeren som mulig, og derfor stapper man inn elementer for å få tilbake brukeren så mye som mulig hver dag. Vi trenger å finne en tilnærming som bidrar til vårt velvære.

I dag går den teknologiske utvikling så utrolig fort og vi kommer ikke til å rekke å ligge et skritt foran. Men vi trenger å fokusere på mennesker og hva vi vil, fokusere på hva vi får det bra av og hva vi trenger. Det finnes spill med innslag av gambling, som vi vet har kraftig risiko for å utvikle avhengighetsproblematikk, utviklet for syvåringer, og da har man ikke tenkt på vårt velvære da dette ble utviklet. Skal man virkelig utvikle spill som dette for å tjene penger?

Vi kan ikke bare ignorere dette og tenke at alt er kjempebra. Vi må kunne ha en diskusjon om dette. Det trenger ikke være to ekstreme motpoler der den ene siden lever og ånder for skjermtid mens den andre ikke vil vite av det. Men vi må se over hvordan vi vil ha det. Og for å nå dette, se over hva vi skal gjøre når, og hvordan vi skal gjøre det på den beste måten.

Hva kan jeg som privatperson gjøre for å ha det så bra som mulig når det gjelder min skjermtid og digitale helse?

Jeg tror at vi trenger å bli bevisste på hvordan oppmerksomheten vår styres i dag og ta en vurdering av det. Fungerer det i dag på en måte som jeg synes er grei, eller vil jeg endre på noe? Mye av vår digitale helse handler om hverdagen, det handler om å se over hva som er viktig for en selv og å fundere på hvordan man kan få det til. Hvis jeg verdsetter søvn og hvile, kan det hende at jeg må se over “oppmerksomhetshygienen” min og kanskje slå av varsler på telefonen. Vil jeg bruke verdifull tid med nære og kjære, så må jeg kanskje legge fra meg mobiltelefonen i et annet rom når vi spiser middag sammen.

Det gjelder å ta steg i livet som er i tråd med verdiene man har. I noen tilfeller har ikke dette noe med teknologien å gjøre, men iblant har det kanskje det. Så vår skjermtid handler helt enkelt om hva jeg vil gjøre og hindrer teknologibruken min meg i å gjøre det eller ikke?